I en nær fremtid bor en kvinne på 43 år sammen med sin far i et fiskevær nordpå. Her driver de en fabrikk med store utfordringer. Det er knapt fisk i havet, og bygningen er preget av forfall som følge av stadig voldsommere stormer og stigende hav. Brått og uventet gifter faren seg med en tretti år yngre kvinne. Som vitne til hans nytente begjær, uvettige pengebruk og drøm om et nytt liv, følger vi datterens skjebne i en historie med vann på alle kanter.

Etter oss er en fortelling der naturen har endret seg, men kreftene som virker i menneskene er de samme gamle.

​

​

Sagt om Etter oss

«Det ulmer i fiskeværet. I Gøhril Gabrielsens tilkneppede språk stiger en merkelig stemning opp fra sidene. (…) For romanen brenner, men da rundt datteren, som etter hvert fremstår som en småskummel skikkelse selv, om enn på en annen måte enn sin far. (…) De skarpe dialogene, i hovedsak mellom far og datter, minner mest om sverdkamp, replikkene kastes frem og tilbake på sidene, konsise og drepende. (…) Denne romanen forsøker ikke  å være realistisk. (…)Etter oss er Gabrielsens syvende bok, men det er mitt første møte med en forfatter jeg kommer til å vende tilbake til.» Ida Vågsether, Morgenbladet

​

«Boka minner litt om «Havmannen» av Carl-Johan Vallgren, og kan også minne, språklig sett, med humoren og alt – om Mathias Faldbakkens «Vi er fem». (…) Dette er en forfatter som kommer til å få et enormt gjennombrudd, en eller annen gang.» 

Linn Tønnesen, Sølvberget bibliotek, (Leseforslag fra bibliotekene)

​

«Den forurensende fiskepuddingfabrikken står som en metafor for menneskenes utslettelse av sitt eget levebrød. På elegant vis maner Gabrielsen fram menneskenes handlingslammelse i møte med klimakrisen der farens manglende evne til å ta innover seg katastrofen blir et bilde på hvordan vi mennesker – mens vannet stiger og stormene herjer rundt oss – panisk forsøker å formere oss for å skaffe arvtakere til all dritten. (…) Gøhril Gabrielsen har et blikk for detaljer og en penn som beskriver ublu bilder med gjennomført eleganse (…) Boka kan derfor leses som en allegori på menneskenes håndtering av klimakrisen: selv om vannet stiger og levebrødet vårt er i ferd med å forsvinne rett foran øynene våre, står vi på stedet hvil og bekymrer oss aller mest for grådige stemødre og nedbetaling av gjeld.»
Maren Simonsen, Bok365 

​

«Havet gir og havet tar. Gøhril Gabrielsen er også opptatt av klima, naturtap, artsmangfald og endringar i livsgrunnlaget, her og no eller i ei tenkt framtid, slik tilfellet er med årets bok Etter oss. (…) Ho bruker inga konkret tidfesting, ingen stadnamn, knapt nok personnamn, og forteljaren har heller ikkje namn (…) Alt dette får meg til å tru at både landskapet, fiskeværet og fabrikken er kulissar og staffasje rundt noko anna som Gabrielsen vil formidle i allegorisk form.» 

Oddmund Hagen, Dag og Tid
 

«Språket som Gabrielsen bruker er korthogd, men hver setning og hver scene som utspiller seg har en betydning for helheten. Dramatikken foregår utenfor menneskene, med vind og regn, og i det konkurstruede fiskeforedlingsanlegget, men det er mellom far og datter intrigen bygges best. (…) Pleier du å lese fort, vil jeg anbefale deg å sette på bremsene, og la scene få tid til å utspille seg på netthinnen din, for dette er god litteratur og grøssende spennende.» 

Tine Sundal (Terningkast 5)  

​

«Det som også hever denne boka over gjennomsnittet er natur- og miljøskildringene. Bygget som knaker, vannet som siger inn, muggen på veggene, vegger i forråtnelse, den sterke vinden som blåser alt overende. Den manglende fisken i havet, livsgrunnlaget. Det er så sanselig at man nesten er der selv. Det er et dystert bilde hun maler, slik det kan bli etter oss.» 

Artemisias Verden